Høyt blodtrykk symptomer hva bør du følge med på?

Høyt blodtrykk kalles ofte en stille tilstand. Mange går rundt med forhøyede verdier i flere år uten å merke noe som helst. Likevel øker risikoen for alvorlig sykdom, som hjerteinfarkt, hjerneslag og nyreskade. Nettopp derfor er kunnskap om høyt blodtrykk symptomer viktig, selv om symptomene ofte er svake eller helt fraværende.

Når blodtrykket blir for høyt over tid, utsettes blodårene for et unormalt stort trykk fra innsiden. Veggene blir stivere og mer sårbare, og små skader kan etter hvert føre til avleiringer og blodpropper. For de fleste gir ikke dette akutte plager, men noen opplever kroppens varselsignaler når trykket blir svært høyt.

Denne artikkelen forklarer hvilke symptomer som kan oppstå, når man bør reagere, og hvorfor regelmessige målinger er vel så viktige som det man faktisk kjenner på i kroppen.

Vanlige, men ofte diffuse symptomer

Høyt blodtrykk gir som regel ingen klare tegn i hverdagen. Mange får diagnosen tilfeldig, for eksempel ved en rutinekontroll hos fastlegen. Likevel finnes det noen plager som kan henge sammen med svært høye verdier, særlig når trykket har vært forhøyet over lengre tid.

Noen typiske symptomer kan være:

– Hodepine
Hodepine ved høyt blodtrykk beskrives ofte som trykkende eller dunkende, gjerne lokalisert bak hodet eller i pannen. Den kan være verst om morgenen og lette noe utover dagen. Hodepine er imidlertid vanlig og skyldes oftest helt andre ting, så alene er det et uspesifikt tegn.

– Svimmelhet og ustøhet
Noen opplever en følelse av å være ør eller ustø, særlig når de reiser seg raskt. Svimmelhet kan ha mange årsaker, men ved svært høyt blodtrykk kan det skyldes at hjernen ikke får en jevn og fin blodtilførsel.

– Synsforstyrrelser
Flimring for øynene, uklart syn eller kortvarige svarte prikker kan i sjeldne tilfeller henge sammen med alvorlig forhøyet blodtrykk. Blodårene i øynene er sårbare, og ved langvarig høyt trykk kan netthinnen ta skade.

– Kvalme og uvelhet
Noen beskriver en generell følelse av uvelhet, med kvalme og tretthet. Kroppen forsøker i slike situasjoner å signalisere at noe er galt, men symptomene kan lett forveksles med mageinfeksjon, stress eller søvnmangel.

– Neseblod
Hyppige og uforklarlige neseblødninger kan i sjeldne tilfeller være et tegn på svært høyt blodtrykk, særlig hos personer som fra før har kjente risikofaktorer.

Felles for disse plagene er at de også forekommer hos personer med helt normalt blodtrykk. De kan derfor ikke brukes alene for å stille diagnose. Likevel bør vedvarende eller sterke symptomer tas på alvor, spesielt hvis man tilhører en risikogruppe.

Når symptomer på høyt blodtrykk er akutt fare

I enkelte situasjoner kan blodtrykket bli så høyt at det regnes som en akutt og potensielt livstruende tilstand. Da snakker man ofte om blodtrykkskrise. Her kan symptomene være tydeligere og mer dramatiske, og krever rask vurdering i helsetjenesten.

Tegn som kan tyde på en slik situasjon er for eksempel:

– Kraftig, nyoppstått hodepine kombinert med synsforstyrrelser, forvirring eller vansker med å snakke
– Brystsmerter, trykk i brystet eller følelse av at hjertet jobber tungt
– Akutt tungpust uten kjent forklaring
– Plutselig svakhet i ansikt, arm eller bein, spesielt på én side av kroppen
– Akutt forvirring eller bevissthetspåvirkning

Slike symptomer kan være tegn på hjerneslag, hjerteinfarkt eller annen alvorlig komplikasjon knyttet til høyt blodtrykk. I slike tilfeller skal man ikke vente og se an utviklingen. Da er det viktig å ringe 113 umiddelbart.

For personer som allerede har fått påvist høyt blodtrykk, er det også lurt å kjenne til hvilke blodtrykksverdier legen har definert som faregrense. Mange har tilgang til egen blodtrykksmåler hjemme. Ved svært høye målinger kombinert med symptomer, bør man kontakte legevakt eller fastlege raskt for råd.

Hvorfor symptomer alene ikke er nok

Selv om mange søker på høyt blodtrykk symptomer i håp om å kunne kjenne igjen faresignalene, er virkeligheten at de fleste ikke merker noe i det hele tatt. Kroppen venner seg gradvis til et høyere trykk, og opplever det som en ny normal. Derfor kan en person føle seg frisk og opplagt, samtidig som blodårene sakte tar skade.

Det mest pålitelige tegnet på høyt blodtrykk er derfor ikke symptomer, men faktiske målinger:

– Hos voksne regnes ofte verdier over 140/90 mmHg som forhøyet hos legekontoret.
– Hos eldre kan noe høyere verdier aksepteres, avhengig av helsetilstand.
– Ved diabetes, nyresykdom eller kjent hjertesykdom kan legene ønske enda lavere mål.

Regelmessige kontroller er særlig viktige for personer som:

– har foreldre eller søsken med høyt blodtrykk eller hjertesykdom
– har diabetes, nyresykdom eller høyt kolesterol
– røyker eller snuser
– har overvekt eller lever med mye stress
– er lite fysisk aktive

Mange leger anbefaler at personer i risikogrupper måler blodtrykket minst en gang i året. For noen holder det med en rask sjekk på legekontoret, mens andre får låne eller kjøpe blodtrykksapparat for måling hjemme. Hjemmemålinger gir ofte et mer realistisk bilde av trykket i hverdagen, spesielt hos dem som blir nervøse hos legen.

Selv om symptomer ikke alltid er til stede, kan forebyggende tiltak gjøre en stor forskjell. Røykeslutt, mer bevegelse i hverdagen, redusert alkoholinntak, sunnere kosthold og lavere saltinntak er noen av grepene som ofte gir merkbar effekt på blodtrykket. Mange opplever også bedre søvn, mer overskudd og mindre hodepine når livsstilen legges om.

For dem som i tillegg trenger medisiner, vil målet alltid være å senke risikoen for hjerneslag, hjerteinfarkt og annen organsvikt. God oppfølging og forståelse av egen situasjon gjør det lettere å holde motivasjonen oppe, selv om man ikke kjenner sykdommen på kroppen.

For deg som ønsker trygg og forståelig veiledning om blodtrykk, symptomer og behandling, kan det være nyttig å stille spørsmål til erfarne sykepleiere hos Spor-sykepleieren. Her får du hjelp til å sortere informasjon, forstå egne målinger og vite når du bør oppsøke lege.